Naar inhoud springen

Eyvind Alnæs

Uit Wikipedia, de vrije encyclopedie
Dit is een oude versie van deze pagina, bewerkt door Thieu1972 (overleg | bijdragen) op 31 jan 2020 om 10:34.
Deze versie kan sterk verschillen van de huidige versie van deze pagina.
Eyvind Alnæs

Eyvind Alnæs (Frederikstad, 29 april 1872- Oslo, 24 december 1932) was een Noors componist, dirigent en bestuurder op muziekgebied.

Zijn muzikale opleiding kreeg hij aan de voorloper van het Conservatorium van Oslo, maar hij werd pas echt beïnvloed door zijn verdere educatie aan de Felix Mendelssohnschool voor Muziek en Theater, zijn docent daarbij was Carl Reinecke, die daarmee een grote invloed kreeg op de klassieke muziek in Noorwegen. Vervolgens kon Alnaes nog genieten van een opleiding bij Julius Ruthard in Berlijn. Zijn muzikale loopbaan leek een voorspoedige start te hebben met uitvoeringen van bijvoorbeeld zijn Eerste symfonie. Maar toch werd hij min of meer gedwongen zich te beperken tot het leiding geven aan koren (er was in Noorwegen nauwelijks een orkest voorhanden). Verder had hij functies in allerlei organisaties, zoals de Noorse Componistenbond en TONO (Noorse Vereniging voor auteursrechten). Door dat drukke leven en het gebrek aan een echt orkest had hij nauwelijks tijd om grote werken te componeren, de helft van zijn oeuvre bestaat uit liederen (met begeleiding aan de piano of piano solo. Om geld in het laatje krijgen speelde hij voorts nog orgel in kerken.

Op 1 mei 1897 vond een concert in Oslo plaats waarbij zijn eerste vijf werken uit de opuslijst min of meer compleet en met aanvullingen werden uitgevoerd. Uitvoerenden waren Mally Lammers (zangeres en de vrouw van...), Thorvald Lammers (zanger), Gustav Lange (violist) en Martin Knutzen (pianist). Alle werken waren toen al eerder ten gehore gebracht.

Zijn naam is afkomstig van Alnes, alwaar zijn ouders nog woonden.

Oeuvre van Eyvind Alnaes

Opusnummer Jaar voltooiing Titel Lied/Liederen opmerkingen
1 1892 Fire sange med piano x
2 Fem sange af Vilhelm Krag x
3 1895 Suite for violin og piano opus 3
4 1895 Fire klaverstykker
5 Variationer
6 Fem sange til tekster av Robert Burns og Heinrich Heine x
7 Symfonie nr. 1
8 Variations symphoniques
9 1900 Tre klaverstykker
10 Tre klaverstykker
11 Tre sange til tekster af Ernst von der Recke x
12 Fire sange til tekster af Vinje og Aasen x
13 Fire klaverstykker
14 Fire tekster af Nils Collett Vogt og Theodor Caspari x
15 1903 Sol och andra sånger x
16 Marche symphonique
17 1904 Tre sange x
18 Fire mandskor til tekster av Per Sivle x
19 Sange for en dyb stemme x
20 Caprice pour piano
21 Nye korsange for mandskor x
22 1907 Seks sange til tekster af Hovden og Vinje x
23 1908 Tre sange for en mellemstemme til tekster af Nils Collett Vogt x
24 Tre svenske digte af Gustav Frøding og E.A. Karlfeldt x
25 Drie Noorse volksliederen voor mannenkoor x
26 1913 Tre sange til tekster af Viggo Stuckenberg x
27 1914 Pianoconcert
28 1916 Fire sange til tekster af Nils Collett Vogt og Herman Wildenvey x
29 1920 Tre digte af Nils Collett Vogt x
30 1920 Fire digte af Herman Wildenvey x
31 1920 Tre digte af Olaf Bull x
32 1920 Trois morceaux x
33 60 Lette melodiøse præludier for orgel
34 Fire sange til tekster af Nils-Magnus Folcke x
35 1922 Fire sange til tekster af Gustav Frøding og Nils-Magnus Folcke x
36 1923 Suite for to violiner og piano
37 Suite for violin og piano
38 Fyra värmländska låtar til tekster av Gustav Fröding x
39 Ten pianostykker over Norske folkeviser
40 Drie Noorse volksliedjes voor mannenkoor
41 1923 Fire sanger til tekster af Oscar Stjerne og Nils-Magnus Folcke x
42 Fire sange x
43 Symfonie nr. 2
44 1926 Deux études mélodiques pour piano
45 Tre sange x
Christianssandsvisen x
Julemotet x
Kantate x zie onder
Petite valse lente
Studentersang x
1892 Strijkkwartet
1906 Romance in E majeur
1923 Stemning
1925 Kantate ved hundreårsfestlighetene for den første norske utvandring til Amerika

Het manuscript van de Kantate zonder verdere duiding of datering bevindt zich in het archief van de Staatsbibliotheek van Noorwegen te Oslo. [1] Of het werk ooit is uitgevoerd, is onbekend; er zijn ook geen opnamen bekend (gegevens 2020). Hij gebruikte een tekst van Elias Kræmmer, een pseudoniem van Anthon B. Nilsen, een gefortuneerd handelaar uit Drammen, die in zijn vrije tijd literatuur bedreef.