Gebruiker:Noorse/Prep

De tekst op deze pagina valt uitdrukkelijk niet onder GFDL

Europese weg 6 (E6) loopt van Kirkenes bij de Russische grens in Noorwegen tot Trelleborg in Zweden. Totaal is deze weg ongeveer 3160km lang, waarvan 2660km in Noorwegen.

De E6 is zowel de hoofdroute noord-zuid in Noorwegen als aan de Zweedse westkust, terwijl het ook voor Noorwegen de hoofdverbinding met Europa is. De E6 rijgt verschillende economische centra aaneen, te weten de regionen Oslo (Noorwegen), Gotenburg en Öresund. Veel van het verkeer in Zweden is vrachtverkeer van en naar de haven van Gotenburg via Halland en Skåne naar Europa.

E6 is het oude naam (van voor 1992) van de weg tussen Helsingborg en Kirkenes is deze weg eigenlijk een deel van de E47. Echter is, als een uitzondering, het oude naam gehandhaaft gebleven gezien de grote kosten het omnummeren van deze zeer lange weg met zich mee zouden brengen. Vroeger liep de E6 vanaf Rome tot Kirkenes.

Malmö, Helsingborg, Halmstad, Gotenburg, Svinesund, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, via Hamarøya met veerboot tussen Bognes en Skarberget over Tysfjorden naar Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.

Vanaf Kirkenes loopt de E105 door Rusland en Oekrainë naar Jalta.

Andere betekenissen

1. een serie weerstanden
2. wit veld op schaakbord.

Hej Noorse Jeg ved ikke nogen konkret om order Syssel, men jeg har fundet et link som måske kan hjælpe dig: [3] (http://groups.google.dk/groups?q=syssel&meta=group%3Ddk.kultur.sprog.*) Det er diskussioner om Syssel i den danske usenet-gruppe dk.kultur.sprog. Mvh Fred Bradstadt 28. apr 2005 kl. 16:09 (CEST) Min viden begrænser sig til, at det var en enhed, der kun blev brugt i Jyllland, hvor der var 14 sysler. Det var vist primært en administrativ enhed, som kirken benyttede sig af - blandt andet var der noget, der hed et sysselprovsti (som jeg kun kender fra titlen på Troels Dahlerups disputats fra 1968: Det danske sysselprovsti i middelalderen. Hvis det er oplysninger om navne og placeringer på danske sysler, du savner, kan jeg godt levere flere detajler.--Heelgrasper 28. apr 2005 kl. 17:45 (CEST)

Syssel - fra da:

Citat fra Herreder og Herredsgrænser i Jylland. Af Henrik Larsen. i jyske samlinger-1935 Nogle Steder i Danmark, i Jylland og paa Sjælland, havde man en Inddeling i Sysler, det sidste Land dog maaske kun i gejstlig Øjemed og desuden kun meget lidt kendt. Derimod ved man i Jylland meget nøje, hvilke Herreder, der hørte til hvert Syssel. Om Syssel- og Herredsgrænserne forøvrigt faldt sammen, ved man ikke, da man kun ved, at de og de Herreder hørte til Syslet, men ellers intet ved om dettes Grænser. -vh.Nico 28. apr 2005 kl. 18:21 (CEST) .

I "Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder" bind 17 (1982), står der spalterne 645-651 en forklaring om sysselinddelingen i hele norden. For Danmark gælder den inddeling alene Jylland, mens den østlige inddeling aldrig trådte i kraft. Jeg er ikke meget for at gengive alle disse sider her, men er du interesseret kan jag godt lave en kopi af de relevante sider og sende den til dig i en mail. --B. Askholm 28. apr 2005 kl. 23:30 (CEST)

Sysselmannen - algemeen Fra annen halvpart av 1100-tallet ble landet delt opp i administrasjonsenheter kalt sysler, et/en sysle. Sysselmannen var kongens fremste ombudsmann i syslet (syslen). Sysselmannen sørget for at kongens inntekter kom inn (i form av såvel skatter som bøter) og han hadde viktige oppgaver innenfor rettsvesenet (men dømte selv bare i ekstraordinære tilfeller). Han ble lønnet av bøtene som ble pålagt og innkrevd. Syslet og prostedømmet hadde identiske grenser.

I våre dager eksisterer denne tittelen bare videre i embetet som sysselmann på Svalbard, opprettet 1. juli 1925.

Se også

• Sysselmann i Eirik Raudes land

Sysselmann i Eirik Raudes land var den norske sysselmannen på Øst-Grønland under Norges okkupasjon mellom 12. juli 1932–5. april 1933. Dette landområdet bar i denne perioden det norske navnet Eirik Raudes Land.

Sysselmann

• Helge Ingstad (1932-1933)

Se også

• Eirik Raudes Land
• Sysselmannen på Svalbard

Se også: Sysselmann i Eirik Raudes land

right|thumb|Sysselmannen på Svalbards logo Sysselmannen på Svalbard er regjeringens øverste representant på øygruppen Svalbard, med samme myndighet som en fylkesmann. Han er også politimester, notarius publicus og hjelpedommer ved underretten, og har dessuten andre offentlige funksjoner. Han skal påse at Norges rettigheter og forpliktelser etter Svalbardtraktaten overholdes. Det må her nevnes at alle nasjoner som har undertegnet traktaten skal være garantert lik behandling når det gjelder økonomisk virksomhet på øygruppen. Videre er Svalbard å betrakte som demilitarisert område. Sysselmannen på Svalbard har også hatt det administrative ansvar for Jan Mayen. Dette ansvaret ble overført til Fylkesmannen i Nordland med virkning fra 1. januar 1995.

Historisk bakgrunn

Dersom vi går langt tilbake i historien, var sysselmannen i Norges middelalder kongens øverste embetsmann i et syssel. Han utøvde den kongelige anklagerett, hadde politi- og straffemyndighet og førte oppsyn med hirdmennene og lendmennene så vel som med allmuen. Han oppnevnte nemndemenn til lagtinget og øvde innflytelse på jurisdiksjonen. Dessuten var han kongens oppebørselsbetjent i sitt distrikt. Tittelen sysselmann ble igjen tatt i bruk ved Lov om Svalbard 17. juli 1925, der det i § 5 er fastslått at det på Svalbard skal være en sysselmann som oppnevnes av kongen. Foranledningen til loven var at Norge senere samme år formelt skulle overta overhøyheten over «Spitsbergenøgruppen» - tilkjent ved Svalbardtraktaten (Paris-traktaten) av 9. februar 1920. Traktaten kom i stand som et resultat av fredsoppgjøret etter første verdenskrig.

Sysselmannsembedet de første årene

Sysselmannsembetet sorterte først under 2. sivilkontor i Justisdepartementet. Ved kgl.res. 22. mai 1936 ble sysselmannen underlagt Handels- og industridepartementet (Bergverkskontoret), og da Industridepartementet ble utskilt som eget departement i 1948, fulgte sysselmannsembetet med til Bergverkskontoret der. Fra 1954 ble embetet igjen lagt under 2. sivilkontor i Justisdepartementet, som siden har vært sysselmannens departement. Under den høytidelige overtakelsen av Svalbard 14. august 1925, fungerte daværende byråsjef i Justisdepartementet Edvard Lassen som konstituert sysselmann (i henhold til kgl.res. 7. august 1925). Etter at stillingen hadde vært kunngjort ledig, ble byråsjef i Handelsdepartementet Johannes Gerckens Bassøe ved kgl.res. 4. september 1925 oppnevnt som sysselmann. Han ankom Svalbard 9. oktober s.å., en snau uke før Lassen reiste tilbake til Norge.

Myndighetsinstanser

Sysselmannen er administrativt underlagt Justisdepartementet, men Miljøverndepartementet er faglig overordnet i miljøvernsspørsmål. Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn og Riksantikvaren er tillagt myndighet på Svalbard som i hovedsak utøves gjennom sysselmannen. Norsk Polarinstitutt er faglig og strategisk rådgiver for miljøvernforvaltningen på Svalbard, og sikrer oppdatert kunnskapsgrunnlag for forvaltningen gjennom forsknings- og overvåkingsaktiviteter. Norsk Polarinstitutt har også ansvaret for topografisk kartlegging på Svalbard, og har infrastruktur, herunder forskningsstasjoner, fartøy og utstyr, til støtte for egen virksomhet og annen forsknings- og undervisningsvirksomhet. Statens kartverk har ansvaret for sjøkartleggingen på Svalbard, og har en geodesistasjon i Ny-Ålesund.

Liste over sysselmenn på Svalbard

• Edvard Lassen, konstituert sysselmann (7. august 1925-4. september 1925)
• Johannes Gerckens Bassøe^1,2 (4. september 1925-24. juni 1932)
  • Wolmer Tycho Marlow, kst. overvintrende sysselmann (24. juni 1932-1. juli 1933)
• Johannes Gerckens Bassøe (1. juli 1933-1. juli 1935)
  • Helge Ingstad, kst. fullmektig (28. juli 1933-1. september 1935)
• Wolmer Tycho Marlow (1. september 1935-1. juli 1942)
• Håkon Balstad (7. september 1945-1956)
• Odd Birketvedt (1956-60)
• Finn Backer Midbøe (1960-63)
• Tollef Landsverk (1963-67)
• Stephen Stephensen (1967-70)
• Frederik Beichmann (1970-74)
• Leif T. Eldring (1974-78)
• Jan S. Grøndahl (1978-82)
• Carl A. Wendt (1982-86)
• Odd E. Blomdal (1986-95)
• Ann-Kristin Olsen (1995-98)
• Morten Ruud (1998-01)
• Odd Olsen Ingerø (8. juni 2001- )

1. Utnevnt til Fylkesmann i Troms den 24. mars 1928.
2. Fra 28. september 1928 som Fylkesmann i Troms.

Extern Link

• http://www.sysselmannen.svalbard.no/index_en.htm